Beliggenhet
Namsos ligger innerst i Namsenfjorden ved utløpet av elva Namsen
Beskrivelse
Allerede i 1774 da Gerhard Schøning foretok sin reise gjennom Namdalen nevner han planer om å anlegge en havn eller ladeplass ved Biørholm.
Da stedet i 1845 ble ladested, var Bråholmen en meget smal halvøy med flere mindre holmer og viker. Eneste bebyggelse var én gård samt noen få sjøbuer. Her bodde knapt 20 mennesker.
Ladestedet ble opprettet for å tjene som utskipingshavn for sagbruksnæringen. Det vokste raskt fram en aktiv sagbruks- og trelastindustri som ble etablert av tilflyttende forretningsfolk som kjøpte opp skogeiendommer, drev sagbruk og eksporterte trelast. Det første sagbruket ble etablert i 1853, og på det meste var det 11 sagbruk. I dag er det bare ett igjen. Primærnæringene og de naturgitte forhold har vært ressursgrunnlaget for industri og vekst. Namsos har både typiske sjøbygder, jord- og skogbruksbygder og utpregede fjellbygder som omland.
I 1846 kom det første utkast til reguleringsplan; en klassisk plan med rette gater og rektangulære kvartaler. Som en kontrast til den flate landtungen, ligger Bjørumsklumpen rett nord for sentrum som et karakteristisk landemerke. Denne sterke kontrasten mellom den urbane rutenettsbyen på flata i syd og den ubebygde Klumpen i nord, er fortsatt et karakteristisk trekk ved byen.
I juni 1872 brant 80 % av bebyggelsen, og ”Vannverket” utarbeidet en ny byplan i 1873. Det ble ikke foretatt noen større endringer i forhold til planen av 1846 bortsett fra noen mindre utvidelse av ubebygde tomter. Kirka fikk tomt på den flate Bråholmens høyeste punkt med den følge at det midterste av de tre gateløpene i nord-sydretning ble brutt av kirkens plassering. Byen ble fort gjenoppbygd.
Mai 1897 tok det fyr i et sjøpakkhus. Brannen spredte seg rask, og bare 20 bolighus og to sagbruk sto igjen. Som en følge av brannen ble det innført strenge byggeregler, eksempelvis regel om 5 meters avstand mellom bygningene. Gjenoppbyggingen gikk raskt, og rutenetts-mønsteret i de to foregående planene ble fulgt.
I 1904 kom bestemmelsen om murtvang for det sentrale byområdet. Loven var en direkte følge av Ålesunds brann i 1904. Likevel var det trehusbebyggelse som preget bybildet helt fram til 1940.
April 1940 ble byen offer for tysk bombardement, og så godt som hele Namsos sentrum lå igjen som en rykende ruinhaug. Noe bebyggelse ble bare delvis ødelagt, eksempelvis Havnekvartalet med flere pakkhus fra 1860 og den fredede Fogdgården fra 1897.
Som etter de tidligere bybrannene var det et sterkt ønske om å få gjenoppbygget byen raskt. Det måtte utarbeides ny reguleringsplan, og organisasjonen Brente Steders Regulering (BSR) ved professor Sverre Pedersen fikk ansvaret. Planutkastet var ferdig allerede i september 1940. Den bygde på prinsippet i de tidligere planene med en rutenettsplan for Bråholmen og med kirka på det høyeste punktet.
Generelt var ikke tyskerne så veldig begeistret for BSRs første planer. Planene ble kritisert for å ta for mye hensyn til lokale forhold og til eiendomsgrenser. BSRs personale ble sendt til Speer i Berlin for å tas i skole, og Pedersen ble imponert over hva han så. Tyskerne forkastet Namsosplanen fra 1940, og et nyklassisistisk byplankonsept og senfunksjonalistiske bygningsidealer ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av reguleringsplanen fra 1942. Den markerer således den nye tids inntreden sett i forhold til okkupasjonsmaktens idealer. Generelt var ikke namsosingene særlig begeistret for denne planen; de mente den var for stivbeint og for lite fleksibel. Etter krigen ble 42-planen bearbeidet av det nye BSR. Den strenge symmetrien ble løst opp og aksene kortet av.
Namsos ble i 1964 slått sammen med kommunene Vedmundvik, Klinga og deler av Otterøy kommune, og den nye kommunen fikk bystatus.
Namsos framstår i dag som et meget godt eksempel på en gjenreisningsby utformet av BSR. Med unntak av en del utfyllinger, særlig i øst, er byen éntydelig avgrenset i forhold til omgivelsene og således lett fattbar. Byplanen er i stor grad fulgt opp, og bygningene i bykjernen er gode eksempler på gjenreisningsarkitektur, både når det gjelder internasjonale, nasjonale og regionale stilidealer i perioden.
En del bygninger er ombygd og ødelagt, men gjenreisningsarkitektureren er ennå ganske lett å lese. De fleste bygningene er fortsatt autentiske når det gjelder form, konstruksjon, materialbruk og opprinnelig miljøsammenheng, men det er gjort forandringer m.h.t. overflate, farger, vinduer og dører.
Bryggene som ikke ble ødelagt under 2. verdenskrig er regulert til bevaringsområde.
Nasjonal interesse
Namsos sentrum bygget på rutenettsplanen er, slik det framstår i dag, en god dokumentasjon på en intakt plan utarbeidet av B.S.R. Videre er det et godt eksempel på den tidlige etterkrigstidens byggeskikk.
Egenskaper
Fylke
Nord-Trøndelag
Kommune
Namsos
Bybranner
1872, 1897, 1940
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
9035
Historisk definisjon
Ladested
År historisk definisjon
1845
Historisk næringsvei
Primær
Historisk næringstype
Fiske og fiskehandel, Skogbruk og trelasthandel
Landskapskontekst Nijos
25.8 NAMSFJORDEN
Beliggenhet
Elveos ved fjord
Bystruktur
Brannreguleringer
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Murstein, Betong, Tre
Typisk etasjehøyde
3